Avvenning er en avgjørende periode i livet til et hvilket som helst dyr, fordi det er da det begynner å bli uavhengig. Sett fra et kostholdsmessig ståsted er dette en overgangsfase for fordøyelsen. Det skjer en gradvis fysiologisk utvikling som gjør at valpen langsomt kan gå fra å drikke flytende melk (morsmelken eller morsmelkerstatning) til fast voksefôr. På dette stadiet må maten tilpasses utviklingen av valpens fordøyelsesfunksjoner og ikke omvendt.Utviklingen av valpens fordøyelsessystem Valpens vekst markeres av mange gradvise endringer, inkludert fordøyelseskapasiteten. For eksempel reduseres mengden enzymer som fordøyer laktose gradvis, mens evnen til å fordøye kokt stivelse utvikler seg svært langsomt. Disse variasjonene forklarer hvorfor noen valper ikke tåler kumelk (som inneholder tre ganger så mye laktose som hundens melk) og at det ganske enkelt er nok å redusere mengden valpen får for å stoppe diareen som utløses når kapasiteten til å fordøye laktose forbigås.Denne utviklingen bestemmes hovedsakelig av genene, og har lite å gjøre med pålagte kostholdsvaner. Dette gjelder for de fleste fordøyelsesenzymene, og fordøyelse ville ikke være mulig uten disse.Starten på avvenningsperiodenPerioden for maksimal melkeproduksjon fastlegger naturlig begynnelsen på avvennings-perioden. Ved maksimal produksjon er ikke tispen lenger i stand til å fylle valpenes vekstbehov.Hos små raser dekker laktasjonen valpenes mest intense vokseperiode og oppfyller dermed maksimumskravene til valpene. Middels store og store raser får derimot ikke de næringsstoffene de trenger på et kritisk tidspunkt i veksten, da morens produksjon ikke er i stand til å fylle behovet lenger.Så mens drektighet og laktasjon er mer krevende for tisper av små raser, er risikoene for valper av store og svært store raser mye større.
Hvordan avvenne valper
Uansett hvordan det gjøres – naturlig eller kunstig – må avvenningen være en gradvis prosess som begynner omkring uke tre og som slutter rundt uke sju eller åtte. Under denne perioden begynner tispen gradvis å skille seg fra valpene, og krever sin rett til å spise først. Det er bedre om valpene ikke skilles fullstendig fra moren før dette tidspunktet for å unngå unødig stress i en allerede vanskelig periode. Valpene kan for eksempel isoleres gradvis i løpet av dagen, og slippes sammen med moren igjen om natten.
Avvenningsprosessen bør være langsom og gradvis, og kan legges opp etter følgende retningslinjer:
■ I begynnelsen av uke tre gis valpene morsmelkerstatning (ikke kumelk) i en skål. Et par ´badª er uunngåelige, men valpene vil også begynne å lepje i seg melken.
■ Begynn å blande et spesielt avvenningsfôr med morsmelkerstatningen etter fire dager, og øk mengden gradvis til begynnelsen av uke fem.
■ Fra uke fem skal valpene bare spise avvenningsfôret. Dette fortsetter de med til uke sju, hvor fôret gradvis bør erstattes med et fullverdig tørt voksefôr.
Næringsbehovet til valper under avvenning kan sammenlignes med morens behov ved endt laktasjon (når hun gjenoppbygger reservene sine), noe som gjør eierens arbeid mye enklere.
Hvis eieren ikke har tilgang til avvenningsgrøt er ett alternativ å blande litt valpetørrfôr med lunkent vann og morsmelkerstatning. Etter hvert som avvenningen skrider frem tilsettes mindre og mindre væske, slik at valpene spiser tørrfôret ved slutten av avvenningen.
Den ideelle løsningen er helt klart et fullverdig tørrfôr som fyller den diegivende tispens næringsbehov samtidig som det tjener som avvenningsfôr for valpene, i og med at morens og valpenes næringsbehov kan sammenlignes på dette stadiet. Dette begynnerfôret må fysisk skreddersys for unge valper (bitenes størrelse, form og hardhet) og være svært smakfullt med et høyt innhold av energi og protein, sammen med gjærbart fiber (som frukto-oligosakkarider) for å forbedre fordøyelsen, og antioksidanter som sørger for at valpene får et godt immunforsvar.
Hvis maten lages av eieren vil et tilskudd av mineraler i form av eggeskall eller beinmel alltid være nødvendig for å sikre tilstrekkelig mineralisering av knoklene. Mengden må justeres hver dag, noe som forklarer hvorfor denne praksisen er svært uvanlig og ikke anbefalt i våre dager.
På den andre siden kan tilsetning av et mineraltilskudd til et fullverdig tørrfôr føre til tidlig og irreversibel forkalkning, noe som i alvorlig grad vil hindre valpens vekst og fremtidige helse.
Vellykket avvenning er enkelt hvis man følger disse trinnene, noe som gir valpene en best mulig start for vekstfasen.
källa: www.royalcaning.no
Hvordan avvenne valper
Uansett hvordan det gjøres – naturlig eller kunstig – må avvenningen være en gradvis prosess som begynner omkring uke tre og som slutter rundt uke sju eller åtte. Under denne perioden begynner tispen gradvis å skille seg fra valpene, og krever sin rett til å spise først. Det er bedre om valpene ikke skilles fullstendig fra moren før dette tidspunktet for å unngå unødig stress i en allerede vanskelig periode. Valpene kan for eksempel isoleres gradvis i løpet av dagen, og slippes sammen med moren igjen om natten.
Avvenningsprosessen bør være langsom og gradvis, og kan legges opp etter følgende retningslinjer:
■ I begynnelsen av uke tre gis valpene morsmelkerstatning (ikke kumelk) i en skål. Et par ´badª er uunngåelige, men valpene vil også begynne å lepje i seg melken.
■ Begynn å blande et spesielt avvenningsfôr med morsmelkerstatningen etter fire dager, og øk mengden gradvis til begynnelsen av uke fem.
■ Fra uke fem skal valpene bare spise avvenningsfôret. Dette fortsetter de med til uke sju, hvor fôret gradvis bør erstattes med et fullverdig tørt voksefôr.
Næringsbehovet til valper under avvenning kan sammenlignes med morens behov ved endt laktasjon (når hun gjenoppbygger reservene sine), noe som gjør eierens arbeid mye enklere.
Hvis eieren ikke har tilgang til avvenningsgrøt er ett alternativ å blande litt valpetørrfôr med lunkent vann og morsmelkerstatning. Etter hvert som avvenningen skrider frem tilsettes mindre og mindre væske, slik at valpene spiser tørrfôret ved slutten av avvenningen.
Den ideelle løsningen er helt klart et fullverdig tørrfôr som fyller den diegivende tispens næringsbehov samtidig som det tjener som avvenningsfôr for valpene, i og med at morens og valpenes næringsbehov kan sammenlignes på dette stadiet. Dette begynnerfôret må fysisk skreddersys for unge valper (bitenes størrelse, form og hardhet) og være svært smakfullt med et høyt innhold av energi og protein, sammen med gjærbart fiber (som frukto-oligosakkarider) for å forbedre fordøyelsen, og antioksidanter som sørger for at valpene får et godt immunforsvar.
Hvis maten lages av eieren vil et tilskudd av mineraler i form av eggeskall eller beinmel alltid være nødvendig for å sikre tilstrekkelig mineralisering av knoklene. Mengden må justeres hver dag, noe som forklarer hvorfor denne praksisen er svært uvanlig og ikke anbefalt i våre dager.
På den andre siden kan tilsetning av et mineraltilskudd til et fullverdig tørrfôr føre til tidlig og irreversibel forkalkning, noe som i alvorlig grad vil hindre valpens vekst og fremtidige helse.
Vellykket avvenning er enkelt hvis man følger disse trinnene, noe som gir valpene en best mulig start for vekstfasen.
källa: www.royalcaning.no
Kommentarer
Skicka en kommentar